Kilde: euractiv.com
EU-kommisjonen har lagt frem etterlengtede regler som definerer omstendighetene under hvilke hydrogen kan merkes som kommer fra "fornybare" energikilder. I siste liten vant Paris også anerkjennelse for lavkarbonhydrogen produsert fra kjernekraft.
Når Europa går over til hydrogen, er det frykt for at elektrolysører som produserer det gassformige drivstoffet vil øke etterspørselen etter kraft og kannibalisere fornybar elektrisitet beregnet på andre formål.
For å forhindre dette har EU-kommisjonen jobbet med et sett med regler for å sikre at grønt hydrogen kun bruker «ytterligere» kilder til fornybar elektrisitet.Etter mer enn ett år med forsinkelser på grunn av intens lobbyvirksomhet fra Paris og Berlin, vedtok EU-ledelsen endelig disse reglene fredag kveld (10. februar), ifølge dokumenter innhentet av EURACTIV.
For å sikre at grønt hydrogen kun lages fra "ekstra" fornybar kraft, forsøkte kommisjonen å korrelere produksjonen i tid og rom. I henhold til dette prinsippet ville for eksempel en spansk hydrogenprodusent ikke kunne påberope seg hydrogen som fornybart dersom elektrisiteten som ble brukt kom fra Sverige.
Hvor nært de to må være korrelert – hver time eller kvartal, 50 kilometer fra hverandre eller fra et naboland – har siden vært gjenstand for intens debatt, med industrien som presset på for løsere regler og grønne kampanjer som insisterte på en nær sammenheng for å unngå kannibalisering.
Etter måneder med nøling tok kommisjonen endelig en beslutning og satte to viktige kriterier:
Innen 2030 skal hydrogenproduksjonen matches med fornybar energiproduksjon på timebasis. Inntil da settes korrelasjonen på månedlig basis.
Innen 2028 må hydrogenprodusenter bevise at deres elektrolysører er koblet til fornybare energiinstallasjoner som ikke er eldre enn 36 måneder.Med de kriteriene er Europas hydrogenindustri nå lettet.
"Det er av største betydning at rettssikkerhet nå endelig kan sikres slik at investeringer kan begynne," sa Jorgo Chatzimarkakis, administrerende direktør i Hydrogen Europe, en lobbygruppe.
Inntil nå har hydrogeninvestorer «hakket på biten» for å ta endelige investeringsbeslutninger i Europa, sa han til EURACTIV.
Hydrogen Europe hadde tidligere advart mot en utvandring av hydrogenbedrifter over Atlanterhavet etter vedtakelsen av inflasjonsreduksjonsloven i USA.
Fransk seier
I prinsippet forventer EU-kommisjonen at korrelasjonskriteriene for tid og rom blir irrelevante når 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen i et gitt land kommer fra fornybare kilder.
Det var her Frankrike tok en stor seier.
I månedsvis har franske politikere drevet lobbyvirksomhet i Brussel for å slå fast at grønt hydrogen også bør komme fra atomkraft med lavt karbon, ikke bare fornybar energi.– Det er en reell risiko i dag for at diskusjonene i Brussel vil føre til innføring av svært høye mål for fornybart hydrogen for industrien uten å ta hensyn til andelen hydrogen som kan produseres fra elektrisitet av kjernefysisk opprinnelse, sa den franske energiministeren Agnès. Pannier-Runacher.
Ifølge henne betyr dette at et land som Frankrike risikerte å bli forhindret fra å bruke sin karbonfrie elektrisitet til å produsere hydrogen.
"Det gir åpenbart ikke mening, det er absurd og det er fremfor alt i strid med våre europeiske mål for avkarbonisering," sa hun til en liten gruppe journalister forrige uke.Den risikoen ser nå ut til å være eliminert. I henhold til reglene som ble vedtatt fredag, vil land med en lavkarbon-elektrisitetsblanding være unntatt fra addisjonsregelen forutsatt at de investerer i ny fornybar energiproduksjonskapasitet for "en mengde som minst tilsvarer mengden elektrisitet som hevdes som fullt fornybar ".
For å demonstrere dette vil hydrogenprodusenter måtte produsere såkalte «power purchase agreements» (PPA), som gjør at kjøpere kan kjøpe fornybar energi til en forutsigbar pris samtidig som de hjelper generatorer med å sikre finansiering av sine prosjekter.
Unntaket vil gjelde dersom den gjennomsnittlige karbonintensiteten til elektrisiteten som brukes til hydrogenproduksjon «ligger i en budsone der utslippsintensiteten til elektrisitet er lavere enn 18 gCO2eq/MJ», ifølge kommisjonens forslag.
Dette betyr at unntaket vil gjelde så lenge et lands elektrisitetsproduksjon slipper ut mindre enn 65 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime, forstår EURACTIV.
Og blant alle 27 EU-land er det bare Frankrike og Sverige som oppfyller dette kriteriet. I 2021, da dens atomflåte var nesten i full drift, var franske kraftutslipp på 56g CO2e per kWh. Sverige har på sin side et gjennomsnitt på 28gCO2e/Kwh.
I tillegg vil alle grønne kriterier pålagt europeiske produsenter gjelde likt for hydrogen importert fra utlandet, nok en seier for Frankrike som kjempet mot press fra Berlin om å innføre løsere kriterier for importert hydrogen.
Alt i alt "går dette i retning av pro-kjernefysiske land så vel som de som er fiendtlige til import," bekrefter Mikaa Mered, en foreleser om hydrogenmarkeder, diplomati og geopolitikk ved Sciences Po i Paris.
Industri lettet
Ifølge Hydrogen Europe går også æren til EU-parlamentet for å gjøre reglene mer fleksible for EU-produsenter.
Faktisk avlyste lovgivere i parlamentet en planlagt runde med samtaler om EUs direktiv om fornybar energi tidligere denne uken, og siterer fraværet av hydrogen-"additionalitets"-regler som årsaken - et trekk som skapte press på EUs leder for å gå videre med forslaget.
Josche Muth, sjef for regulatoriske og offentlige anliggender P2X ved den danske elektrisitetsmajoren Ørsted, var blant dem som uttrykte tilfredshet med EUs nye regelverk."Flott at det endelig har blitt vedtatt, for så langt har mindre enn 10 prosent av prosjektene tatt en endelig investeringsbeslutning," sa Muth til EURACTIV. Industrien var "veldig opptatt av" å få "hydrogenmarkedet til å ta form raskere," la han til.
Selve tekstene, sett av EURACTIV, har ennå ikke blitt offisielt publisert i EUs register over delegerte handlinger. Det forventes imidlertid ikke endringer i siste liten.
